fbpx

Dukkeklær til en liten niese

Jeg har en niese som nettopp ble 2 år, og hun trenger dukkeklær. Det man finner i butikken er mangelfullt, og ofte forbausende dårlig kvalitet med tanke på prisen som er satt på produktet. Jeg har lenge hatt lyst til å sy dukkeklær, men datteren på 15 måneder har hittil utvist frykt i møte med dukkene sine, så jeg ble veldig glad da niesen viste seg å være en dedikert dukkemamma. Jeg hadde en annen baktanke med å sy dukkeklær også, og det er det store og skremmende KANTBÅNDET! For dere som syr så kjenner dere uttrykket, og for dere som ikke syr: det er da kanten på spesielt babyplagg, kanten som går rundt beinåpninger og halsen på bodyer og pysjamaser. Dette var et mysterium jeg hadde lyst til å takle, og romjula var perfekt tid å teste dette på. Jeg har et superfint mønsterhefte med dukkeklær fra Norlin, og jeg valgte meg til slutt ut 6 sett som ALLE hadde kantbånd. Jeg har en coverstitch-maskin med kantbåndsapparat, og det var bare å sette i gang.

Jeg brukte bare stoffer og ribb jeg hadde i lageret mitt (jeg har et meget velfylt lager, og større blir det pga romjulssalget som nettopp har vært..) Jeg fikk også prøvd knappetangen min for å sette i trykknapper. I etterkant ser jeg at det sikkert hadde vært lurere med borrelås, men det får jeg huske til senere. Jeg har klippet ut mønstermaler til sko, sokker og votter, men kan ikke garantere at det blir sydd. Min erfaring er at slikt bare blir liggende og slenge rundt og ikke lekt med.

Jeg er veldig fornøyd med disse klærne og læringskurven var bratt og morsom. Jeg tror også det blir mange flere dukkeklær fra mine maskiner. Ikke bare var det kjempegøy der jeg satt og snakka med dukka og kledde på den, men ved å bli utsatt for dette skumle vesenet så tødde faktisk minstejenta opp og nå går hun rundt med dukkene sine hele tiden!

Dukka er ikke så farlig lenger!

Da eldste datteren ble født fikk hun naturlig nok dukke og dukkevogn av mormor og morfar, men de bare støvet ned. Og alle de fine dukkeklærne jeg strikket da ble også liggende ubrukte. Derfor har yngste ennå ikke fått noen egne dukker, bare nedarvet fra storesøster. Kanskje de nå blir brukt? Og om ikke så har jeg hatt en positiv opplevelse med å lage dem, og det finnes alltid noen dukkemammaer der ute som blir glad for slikt. Det er tross alt viktig at barna får velge selv hva de vil leke med!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *